Minnet har ført meg lenger bort en jeg hadde tenkt. Den første kontakten med rusen bekjentgjør oss med både dets lys - og dets skyggeverden. Rusen likner flammen som varmer og lyser, men som også blender og brenner. Den åpner grenseoverskridelser vi senere forvirres av; den berusede påminner oss om Breughels bønder som overraskede stirrer ut på verden med gapende munner. Formål og mennesker oppfattes på den ene siden mer intenst og skarpere, ofte mer enn det som nyttig er, men på andre siden dyttes de i bakgrunnen av de nye perspektivene. Rusen fører oss fram til tiden - ikke bare til den ene eller andre av dens flyktige celler, men til dets mysterium og dermed helt nærme døden. Der finnes faren, og all fysisk risiko gir oss bare en antydning om den. Vi kan med Calderon betegne livet som en drøm, men enda mer treffende som en rus, som en av materiens subtile dekomposisjoner.
-Ernst Jünger ; fra Annäherungen.
*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar