VAMA MARGA

lørdag 12. september 2009

EIRA (introduksjon): I gudenes rike

Skrevet av Coire Riabaich

EIRA
-en satanisk guide til framtidens magi-

Introduksjon: I gudenes rike

Selve satanismens essens er at vi kan forvandles til guder: at vi kan bli til de framtidige vesener som vil æres ikke bare av vår egen art, men også av andre lisformer i kosmos. Gjennom vår vilje kan vi bli de uovervinnelige, skjebnebestemte til å lage veien som fører til det neste æon. Gjennom store dåder kan vi bli historiens skapere.

Alt som har ført oss dit vi er nå kan transcenderes – alt som har utgjort stor krigskunst, heroisme, oppdagelser og kreativitet kan transcenderes, redefineres og uttrykkes i nye former. Alle guddommer og alle store ånder fra vår egen historie som skapte guddommene ut av sin vilje kan forbedres.

Vi kan inneha den virkelige hemmeligheten som ble voktet av våre fortidige guddommer: at disse gudene ikke er annet enn bleke imitasjoner av de vesener vi selv kan bli til. Denne hemmeligheten er gralen som sover dypt i den vestlige rasens sjel, en hemmelighet som så mange okkulte former har feilet i å vekke.

Alle de fortidige gudene fra de forskjellige vestlige tradisjonene blir gjort overflødige av de kreftene som satanismen alene slipper løs. Dette er den kosmiske evolusjonens krefter, som tar form av den Æoniske Magiker. Kosmos søker nå å kaste vekk de gamle trette fortidens guddommer, for kosmos hungrer etter nye uttrykk som kan avle nye former som vil initiere neste syklus på historiens hjul.

De gamle jordbundne symboler avtar og erstattes av de som har sitt opphav i de akausale dimensjonene; de numinøse former som nå presenterer den galaktiske framtid som venter oss. Stjernenes kor stiger, de ordløse seremonier, de levende nexion som er hinsides det ’okkulte’ og hinsides den gamle verden med sine templer, sine magiske sirkler og sine runetolkninger.

Satanisten behøver ikke studere eller gjenskape fortiden. Satanisten behøver ikke fordype seg i det som allerede lenge har vært etablert – for han er fortiden, nåtiden og framtiden. Og hver ny villet handling er en remanifestering av essensen, en redefinisjon av den kosmiske mening, en fjerning av slørene som skjuler det livets potensial som uttrykkes i oss alle.

Alt dette som en påminnelse som viser oss at individet besitter valget til å handle eller til å ikke handle: at hver og en av oss kan ha betydning, kan utgjøre en forskjell…

Vi trenger ikke å underholde oss med og tilbe fortidens ærefulle handlinger; vi trenger ikke å oppføre oss som om vi anser at historien nå har sluttet eller har blitt gitt til en framtidig verden styrt av et offisiellt utpekt fåtall. Dette utpekte fåtall er som fortidens gamle guder: de eksisterer så individet kan, gjennom ulydighet, oppdage sitt eget potensial – det potensial som i virkeligeten er ett potensial: selve kosmos.

Satanisten følger derfor ingen guder. Men hva da med Satan, dette misforståtte levende symbol? Men Satan er ikke bundet til spesifikke kulturelle faser og representerer ikke en fortidig svunnen stor sivilisasjon. Isteden er det snarere slik at Satan er manifestasjonen av kosmos tidløse strøm. Satan er selve gralen, den hemmelighet som er voktet av vår fortids utilstrekkelige guddommer.

Satan er selve essensen av å strebe etter guddommelighet – Satan er vår indre arroganse som gjør oss i stand til å legge bak oss de arkaiske guddommer og å finne vågemotet som kreves for å bli de nye guddommer. Satan er hvordan vi lever, hvordan vi dør og hvordan vi skal bli etter at det kausale liv er slutt. Satan er ordet som når det invokeres uttrykker og viser selve essensen av vår streben og vårt opprør. Som et levende Vesen ønsker Satan nytt liv, nye uttrykk og den konstante overvinnelsen av hver eneste skyggeaktige arketyp som er skapt for å representere Ham. Som levende Vesener er vi Satan, når vi lever på riktig måte, både som individer og som kollektiv, som den menneskerasen som enda ikke er skapt.

La oss oppgi praksisen med å kaste oss i støvet for de gamle arketypene, med å stifte fanklubber for De Eldste. La oss forkaste overtroen og intellektualismen som er oss så kjær men likevel så ubrukelig. Vi innehar den kreative genialitet til å sette i bevegelse nye former som vil ryste det Jorbundne, og arrogansen til å oppføre oss som legemliggjørelsen av den framtid som vi, dypest sett, allerede er. Framtiden antyder en oppadpekende kurve som peker vekk fra den nærmest middelaldertid vi fortsatt lever i, og i denne evolusjonens tilblivelse trenger vi ikke søke svar annetsteds hen enn i oss selv.

Framtidens guder bærer våre navn…

*
illustrasjon: Richard Moult

*