Kausal og Akausal Tantra (1) /av Chloe 352

Av Chloe; 352


Kausal og Akausal er to ord vi ofte bruker innenfor ONA for å representere bestemte intellektuelle og/eller ”esoteriske” ideer som er unike for vårt system, eller i det minste unike for Anton Long og eventuelle systemer påvirket av ham. Men bare fordi man kaster et ord omkring rent intellektuelt og bruker det ofte, så betyr ikke det at man har en intim, praktisk og følelsesmessig forståelse av hva ordets essens består av. Å ha kjennskap til noe gjennom å lese om det er vidt forskjellig fra det å realisere noe emosjonelt.

For å illustrere: forestill deg at du aldri før har tatt på en brennende varm tekjele og at jeg verbalt forteller deg eller skriver til deg at ”hvis du tar på en varm tekjele så vil du brenne deg”. Denne uttalelsen er hva som kalles et ”mem”. Nå kan du gå omkring med dette memet i hodet mens du ”vet” intellektuelt sett at det å ta på varme tekjeler vil brenne deg. Du kan til og med lage en kult eller en religion ut av det og infisere andre med dette memet og lære dem om kunnskapen du selv har lært deg. Men du er uten en reell følelsesmessig forståelse av hva det betyr å ta på en varm tekjele og bli brent. Det er ikke før nysgjerrigheten overtaler deg og du rent fysisk berører en varm tekjele så du brenner fingrene dine at noe veldig spesielt inntreffer: fra din direkte erfaring av å fysisk berøre den varme tekjelen og oppleve brannskaden så oppstår en følelsesmessig erfaring av at det gjør helvetes vondt når du er så dum at du tafser på varme tekjeler.

Den følelsesmessige erfaringen og den intellektuelle kunnskapen er to helt forskjellige fenomener. Det intellektuelle memet er åpent for diskusjon, metafysisk spekulasjon, tvil og filosofisk tolkning. Som f.eks: ”hun sa ikke hva det var som ville brenne meg” eller ”hvis tekjelen var av tre så ville den brenne seg selv istedenfor fingeren din”; eller ”kjelen og brannsåret er begge mayas illusoner og derfor uvirkelige” eller ”hvis ingen var tilstede og observerte den varme tekjelen, ville den fortsatt være varm?” Den følelsesmessige erfaringen er på den andre siden ordløs og uten tanke. Det er en kunnskap basert på direkte fysisk erfaring og den kan ikke, eller trenger ikke, å bli gjenstand for diskusjon, bli intellektualisert, tolket eller spekulert i – du tok på den og den brente deg. Denne prosessen med å rent følelsesmessig trekke ting ut fra direkte erfaring slik at man får en intim kunnskap er det som kalles Opplysning. Og Opplysningen trenger verken bøker eller læremestre. Den krever bare at du blir fullstendig bevisst og involvert i den naturlige erfaringen som oppstår i fenomenenes verden.

Når du til fulle forstår meningen bak dette budskapet så vil du også forstå den avgjørende forskjellen mellom ONA og det som er pseudosatanisme. For pseudusatanismen, likegyldig hvilket navn eller merke den går under, er basert på konstruksjon av intellektuelle memer – ideer, idealismer, konsepter, abstrakte konsepter og tilfeldige overbevisninger. Disse er alle åpne for diskusjon, metafysisk spekulasjon, intellektuell tvil og filosofisk tolkning. Med andre ord: pseudosatanistene er en gruppe mennesker som er hengitt til MENINGER som de ikke har en følelsesmessig erfaring av, meninger uten en reell eller genuin forbindelse til den virkelige verden av kausale fenomener. Det vil si: det er en form for mental gymnastikk som ikke har noe å gjøre med den virkelige verden, fordi alt foregår på INNSIDEN av pseudosatanistens eget hode. Og det er en stor forskjell på ditt eget hode (subjektiv) og den verden som utspiller seg på utsiden av det (objektiv).



ONA er den totale motsetningen. ONA er designet for og oppfordrer til direkte erfaring av fenomenverdenen; gjennom sine prøvelser, sine gradsritualer og sine praktiske anvendbare metodologier som skaper ikke bare resultater i den virkelige verden, men som også fører til forståelsen av den følelsesmessige erfaringen av Selvet, av realiteten og av eksistensen. ONA er derfor en Opplysningens prosess. Det er en prosess hvor vi ankommer en intim og ontologisk realisering av hvem vi er og hva vi er i relasjon til kosmos. Buddha ble ikke opplyst av å lese en bok eller å tilhøre en religion. Han nådde Opplysningen gjennom å utsette seg for vanskelighetene blant folk utenfor sitt beskyttede kongedømme og gjennom å intimt ’kjenne’, dvs å strekke seg etter den følelsesmessige erfaringen av å leve alene i skogen. Jeg bruker Buddha her bare som et eksempel.

Hva er så fenomenverdenen, eller det Kausale, som er ordet vi bruker i ONA? Ordet selv avslører sin hemmelighet. Ordet kausal er ikke et esoterisk eller mystisk ord som brukes til å referere til den naturlige erfaringen av verden fordi Anton Long syntes det lød kult. Det beskriver faktisk den essensielle mekansismen som kjennetegner naturverdenen som vi fysisk lever i. Et kausalt system er en maskin som reagerer når noe puttes inn i den. Som f.eks en automat for tyggegummikuler: du putter på en mynt og den gir deg en tyggegummi; du avstår fra å putte på en mynt og resultatet er at du ikke får en tyggegummi. Et annet eksempel er kjæresten din: du gir henne tilbakemelding på at du synes hun er attraktiv og at du elsker henne – og hun reagerer deretter (for slik fungerer kausale vesener.) Sagt med andre ord så er fenomenverdenen som vi lever i styrt av en ”kosmisk lov” som gir deg det du putter inn i den: for hver HANDLING oppstår en reaksjon – årsak og konsekvens. Og fordi vi selv er kausale organismer så fungerer også vi utfra det samme binære prinsippet; slik jeg passende illustrerte med kjæresteeksempelet – og som hvis du har erfaring med en så vil du ER-KJENNE illustrasjonen.

Det er noe nærmest sinistert med kausale organismer som lever i en kausal verden. Hver gang jeg putter penger inn i en automat og griper tak i hva det nå er den gir meg, så kan jeg ikke hjelpe for at jeg noen ganger føler meg litt som en apekatt, som om jeg var en stupid due i en av B.F. Skinners kausale maskiner hvor han manipulerer og betinger fuglene til å hakke på røde og grønne knapper i bytte mot mat. Eller Pavlovs hunder. Det er som om jeg var en robot programmert etter primitive binære koder. Jeg nevner dette for de intelligente ONA-innviede som kan tyde det jeg nettopp skrev og som kan lære seg å utnytte disse sovende robotene.

Når vi har studert og lært oss teoriene til et av naturens prinsipper eller lover, så kan kan vi ogå videre til å anvende teorien i praksis for å oppnå resultater. For eksempel kan vi studere aerodynamikkens prinsipper for å vite hvordan fugler flyr og vinden blåser – og vi kan bruke det vi har lært til å konstruere flyvemaskiner som utnytter et av naturens prinsipper for økonomisk gevinst. Dette er forskjellen mellom teori og anvendt teori. Det er forskjellen mellom en blott tro som du går rundt med i hodet og det å forvandle det du vet til håndgripelige resultater. Bare fordi du har kunnskap om noe så betyr ikke det at den er verd noe i den virkelige verden. Du kan være en pseudosatanist med 1000 bøker om det okkulte mens du prater en masse om de mørke kunster – men hvis det du vet aldri har produsert håndgripelige og praktiske resultater så er alt ved deg praktisk talt verdiløst.

*
Neste: (2)
*