Den britiske historikeren Arnold Toynbee postulerte at menneskehetens store sivilisasjoner oppstod som svar på utfordringer av forskjellige slag (sosiale, fysiske osv). Mange vil derfor peke på at den neste store utfordringen som muliggjør en ny stor sivilisasjon er utforskningen av og kolonialiseringen av verdensrommet.
Svaret på denne utfordringen ligger ikke bare i en avansert teknologisk innovasjon – men den signifikante faktor er også de omstendigheter som muliggjør skapelsen av en ny type menneske og en ny type samfunn – dvs den type menneske og den type samfunn for hvis denne utfordringen er, som Nietzsche beskrev det, ”en ny oppgave”.
Men for at et nytt menneske og et nytt samfunn skal kunne unnfanges, fordres det at en ny type erkjennelser blir tilgjengelige for den menneskelige erfaringshorisont. Den verden vi opplever til vanlig er f.eks langt fra ”ekte” – den er en subjektiv nevrologisk-psykologisk representasjon (eller modell) som oppstår av det utklippet av informasjon som sanseorganene våre til envher tid oppfatter filtrert gjennom et sett persepsjonspsykologiske og kognitive mekanismer som både er evolusjonært og sosiokulturelt betinget. Resultatet er at den verden vi oppfatter til vanlig er et vrengebilde av verden, eller rettere sagt: et vrengebilde av en brøkdel av verden. På den ene siden er det et veldig upresist vrengebilde: en stor del av den potensielt tilgjengelige informasjonen går oss hus forbi. På en andre siden fungerer sanseapparatet helt greit i et evolusjonært perspektiv, fordi det gir oss en grov orientering som fungerer til slike ting som forplantning, gjenkjennelse av visse typer fare (f.eks en sabeltanntiger, men ikke virus) og det gir oss muligheten (fordi vi har griperedskaper kalt hender) til å gå i en viss interaksjon med omgivelsene osv. I forhold til mange andre dyr har vi et nokså primitivt sanseapparat, men det er ikke helt poenget her. Selv om vi hadde hatt øyne som kunne mikrojustere perspektivet til å se virus eller om vi hadde hatt et organ som oppfattet radiobølger så hadde resultatet likevel vært et subjektivt vrengebilde.
Fra et persepsjonspsykologisk og nevrologisk perspektiv kan vi derfor avdekke mange av de begrensningene og forvrengningene som oppstår i samspill mellom sanser og det nevrologisk-kognitive apparatet. Et av de mest utbredte eksemplene er hvordan oppfattelsen forvrenger virkeligheten i en slik grad at den i mange situasjoner erstatter ukjent og ny informasjon med et eller annet oppspinn. F.eks: hvis et objekt ikke har noe samsvar med personens tidligere erfaringer og oppfattelser så kan man reagere ved å blokkere ut persepsjonen eller å forsøke å tilpasse oppfattelsen til den stemmer overens med en eller annen informasjon man har på forhånd. Dette er noe som oftest skjer helt automatisk.
Stilt overfor oppgaven det er å forberede den menneskelige erfaring for verdensrommets perspektiv kan man derfor, som eksempelvis Dr. Timothy Leary gjorde, betrakte svært mange av de spørsmål som gjerne opptar samtidens mennesker som en type kontemplasjon for dinosaurer – da disse spørsmål er bundet til rent jordbundne former og forestillinger som fra den galaktiske sivilisasjons perspektiv framstår som rent forhistoriske. Dr. Leary hadde derfor ikke noe annet enn forakt til overs for ideologier og prosjekter som ikke bidro til at grunnlaget ble lagt for den mennesketype som ville ta steget vekk fra Tellus og mot det ukjente verdensrom. Det var særlig de mange anti-teknologisk orienterte bevegelsene som vant popularitet i Vesten post-1968 som derfor havnet i skuddlinen fra Dr. Learys kognitive pistol.
Men den som snakker om slike horisonter møter gjerne lite annet enn døve ører i dagens samfunn. Leary påpekte at vår tids økonomiske tyngde kanaliseres der den tjener forbruksnykkene til den sedate middelmådighet – ikke der den kan hende tjener de faustiske muligheter som den innovative og avanserte vitenskapen etter hvert avdekker. De ’utfordringene’ som samtidsånden identifiserer er jo snarere knyttet til hvordan vitenskapen skal tjene det neo-humanistiske utjevningsprosjektet eller den tiltakende forbruksmanien, kombinert med et ethos hvor en masse krefter og resursser brukes på hensyn som framstår som banalt kortsiktige og selvopptatte – endog destruktive.
Dr. Leary tok altså en radikalt annerledes posisjon vis a vis de økologiske bevegelser bestående av anarko-primitivister og andre som i teknologien så årsaken til det moderne samfunns problemer. Der kritikere som UNA-bomberen Theodore Kaczynski anså at det teknologisk-industrielle systemet var en katastrofe for menneskeheten, så var det for Leary tvert om: en avvikling av teknologien og dens medfølgende sivilisasjon ville ikke lede til en edel naturlig eksistens ala det man finner i Rosseaus fantasier – snarere ville det medføre en degenerasjon hvor de lavere og basale bevissthetsformer ble enerådende – en erkjennelse som senere ble delt av eksempelvis Camille Paglia da hun framhevet Marqui de Sade som en bedre tyder av naturen og mennesket enn Rosseaus romantiske spekulasjoner.
Det moderne samfunns problemer var for Leary primært et bevissthetsproblem. Og Learys kritikk av det moderne prosjekt var at tross alt moderne prat om progresjon og utvikling så stod det moderne ethos og det moderne samfunn i veien for en reell progresjon og en reell utvikling av den menneskelige værensform og sivilisasjon – dvs manifestert som utforskningen av og kolonialiseringen av verdensrommet. Hos Leary selv antok frustrasjonen over den manglende visjonære innsatsen på dette feltet en rekke mer eller mindre bisarre uttrykk, blant annet i storstilte planer om å samle penger og konstruere et romskip hvor et lite eliteutvalg av menneskeheten (selvsagt med Leary om bord) skulle forlate den fortapte jorden for å påbegynne en ny æra i verdensrommet.
Det var mens Dr. Leary satt fengslet at han begynte å utvikle teorier om hvordan verdensrommet kunne fungere som et avgjørende medium for menneskets åndelige transcendens. Learys tidligere orientering, som var et amalgat av østlig filosofi, elementer fra Aleister Crowleys Thelema og finurlige teser med grunnlag i psykedeliske eksperimenter og komparativ mytologi – ble nå erstattet av et forsøk på utvikle et nytt sett prinsipper som ville veilede og forberede den menneskelige transcendens på erfaringens exo-terra.
For å analysere den menneskelige bevissthet og dens potensiale brukte Dr. Leary en modell inspirert av det yogiske chakrasystemet som han kalte den åtte-kretsede bevissthetsmodellen:
1. Overlevelseskretsen
2. Den emosjonell-territorielle kretsen
3. Den symbolske kretsen
4. Den sosio-seksuelle kretsen
5. Den nevrosomatiske kretsen
6. Den nevroelektriske kretsen
7. Den nevrogenetiske kretsen
8. Den psykoatomiske kretsen
Denne modellen er en paraply-modell som forsøker å forklare evolusjonen og operasjonen av den menneskelig bevissthet med teser hentet fra vitenskaper som blant andre antropologi, psykologi, matematikk, fysikk, nevrologi, kjemi, sosiologi og biologi – i kombinasjon med Learys egne spekulasjoner. Bevisstheten studeres her som tilhørende åtte forskjellige nevrologiske ”kretser” tilhørende hjerne- og nervesystem, og disse kretsene eller systemene aktiviseres eller deaktiviseres utfra forskjellige mekanismer. Kretsene ordnes i et funksjonelt hierarki som kan studeres hos et menneske fra spedbarnsalderen og framover.
De fire første kretsene (terra-kretsene) blir naturlig aktivert hos de fleste mennesker gjennom et sedvanlig livsløp, i det de aktiveres av bestemte omstendigheter, som f.eks i puberteten. Men for at de fire siste (stella-kretsene) skal aktiveres, forutsettes det imidlertid en type omstendigheter som hos de fleste mennesker sjelden inntreffer av seg selv, da stella-kretsene i følge Leary er evolusjonære avløpere av de fire første som enda ikke har blitt implementert av menneskerasen som helhet. De er kun tilgjengelige for en fåtallig elite, en bevissthetens avantgarde som muliggjør den videre evolusjon Leary anser for å være nødvendig for at den galaktiske sivilisasjon skal kunne realiseres.
For å aktivisere stella-kretsene gir Leary metoder som strekker seg fra avansert yoga og meditasjon til målrettet arbeid med psykedeliske droger. Hovedsaken er her en utvidelse av det menneskelige erfaringspotensialet til å omfavne tilstander som overskrider den bevissthet som er intimt forbundet til det telluriske og sansemessige fantasia som til daglig trekker opp grensene for erfaringen. Slike erfaringer vil da være med på danne grunnlaget for omstendigheter knyttet til det å leve exo-terra, samt åpne opp for nye problemstillinger, oppgaver og vitenskapelige løsninger. Et eksempel på en slik erfaring er følelsen av grenseløs bevegelse i et uendelig rom som erfares under theravadin-tradisjonens forsenkningsmeditasjon når sinnets klamring til de sansemessige former oppløses. Leary trekker her en analogi til det å kunne venne seg til å leve i et miljø med lav eller ingen gravitasjon. Den samme tilstand kan også framkalles f.eks med cannabis.
Den åttekretsede bevissthetsmodellen kan selvsagt ha en rekke nytteområder for den okkultokratisk anlagte. Med den kan individer og endog samfunn analyseres – og faktorene som determinerer en bestemt type eller et bestemt sett med adferd kan identifiseres og eventuelt manipuleres. Et nyttig studium i så måte er hvordan tradisjonelle samfunn søkte å påvirke aktiviseringen av kretsene gjennom overgangsritualer. Diverse surrogatformer av disse gjenfinner vi også i det moderne samfunn, om enn i mange tilfeller i uutviklede eller dekadente og dysfunksjonelle former.
Rettet innad kan man også med utgangspunkt i den åttekretstede modellen arbeide med å omprogrammere ens egne kretsløp for å forbedre ens eget erfaringspotensiale.
Terra-Kretsene
Den første kretsen – overlevelseskretsen – aktiviseres i spedbarnsalderen og er primært fokusert på biologisk sikkerhet: dvs ting som ernæring, basal omsorg, trygghet osv. Overføres primært fra mor til barn. Avhengig av hvordan denne kretsen aktiviseres så vil den determinere en livslang holdning av tillit eller mistenksomhet. Persepsjoner blir av denne kretsen programmert inn i et binært mønster av enten-eller: omsorgsfull/hjelpsom (nærme seg/akseptere) eller faretruende/skadelig (trekke seg tilbake/flykte). Kretsen kan i voksen alder stimuleres med opiater. I følge Leary dukket denne kretsen opp hos de første virvelløse dyr, og representerer dermed den mest primale og grunnleggende nevrologiske funksjonen hos levende vesener og senere hos mennesket.
Den andre kretsen kalles den emosjonell-territorielle. Overføres primært fra autorietsfigurer (far) til barn. Den innprentes tidlig i livet og dreies rundt følelser, emosjonelle tilstander og adferd knyttet til strategier for dominans og aggresjon på den ene siden og underkastelse og passivitet på den andre – dvs det komplekse sadomasochistiske hierarkiet av maktrelasjoner, maktposisjoner og sosial status som binder det menneskelige samfunn sammen. Danner grunnlaget for et intrikat uttrykk av non-verbal adferd som strekkes fra symbolske kroppslige handlinger i det dagligdagse til hyperteknologisk krigføring om makt og ressurser. Anbefalt studium: Nietzsches psykologiske analyse av forholdet mellom slavemoral og herremoral. I likhet med den første kretsen opptrer den hovedsakelig i binære variabler: tiltrekning – aversjon; makt – avmakt; glede – sorg osv. Kan stimuleres med å bruke alkohol. I følge Leary dukket den opp først hos territorielle virveldyr.
Den tredje kretsen er den symbolske kretsen – og den omhandler den neurosemantiske impregneringen som kommer til uttrykk gjennom menneskelige symbolsystemer: språk, kalkulering, rasjonalitet, planlegging osv – dvs kreasjonen av representative modeller og systemer av modeller som kan overføres mennesker mellom. Disse modellene forholder seg som kartet forholder seg til terrenget, og de kan omfatte alt fra ord og begreper til musikk til plantegninger til filosofiske systemer. I dagligtale kaller vi denne kretsen for sinnet, dvs tankeevnen. Anbefalt studium: Ayn Rands objektivistiske epistemologi; Korzybskjis generelle semantikk. Kan stimuleres gjennom bruk av stimulanter, så som koffein, amfetamin og et kosthold basert på høyt inntak av proteiner. Leary mente at kretsen først dukket opp da de hominide primatene adskilte seg fra de andre apene.
Den fjerde kretsen – den sosio-seksuelle – aktiviseres av orgasmiske opplevelser i ungdommen og av hvordan disse sammenføyes med den spesifikke etnokulturelle stammen man fødes inn i og oppdras gjennom. Her møter vi ikke bare grunnlaget for livslange fetisjer, seksualmoral, moral og umoral – men også bestemte kulturelle koder i relasjonen individ og stamme som dreier seg rundt ting som oppdragelse og videreføring av etnokulturelle tradisjoner ned gjennom generasjonene. Anbefalt studium: Oswald Spengler; Georges Dumezil; Talmud; Kama Sutra. Kan aktiviseres med testosteron, østrogen, MDMA, MDA og lignende. Leary anså at denne kretsen først viste seg når menneskeheten organiserte seg i forskjellige stammer.
Disse fire kretsene – hvordan og når og i hvilke omstendigheter de aktiviseres og vedlikeholdes – determinerer nærmest på automatisk og mekanistisk vis erfaringsgrunnlaget for størstedelen av menneskeheten. Mennesker kan her sammenliknes med en slags bioroboter som får sin programvare installert, og all videre operasjon er dermed fastlagt.
Radikale og dyptgripende omprogammeringer av mennesker fordrer derfor som oftest en aktivisering av en eller flere av de fire neste kretsene. Enten det nå er snakk om konstruktiv progresjon eller kultisk manipulasjon ala Aum Shinrikyo.
Stella-Kretsene
Den femte kretsen kalles den nevrosomatiske, og dreier seg om neurosomatiske og bevissthetsmessige erfaringer som overskrider den mekanistiske opplevelsen man gjerne er bundet av gjennom de fire første kretsene. I første rekke har vi her å gjøre med diverse former for ekstatisk kroppsbevissthet som kan utløses og erfares gjennom cannabis, hatha yoga, zen-meditasjon, tantra – men også erfaringer knyttet til f.eks ekstreme sportsgrener som strikkhopp (fritt fall) og lignende – samt de ekstatiske biomystiske opplevelser som astronauter gjerne rapporterer om fra sine erfaringer i verdensrommet. Merk at denne kretsen også har potensialet for negative erfaringer: mystikeren og den gale befinner seg kan hende i det samme havet – men den ene kan svømme der den andre drukner i det schizofrene dypet. I følge Leary oppstod denne kretsen først hos overklassen hos fastboende jordbrukssivilisasjoner.
Den sjette kretsen er den nevroelektriske, og den fungerer som en metakrets hvorfra alle de tidligere kretsene kan reprogrammeres og reaktiviseres. I den indiske yogatradisjonen har vi her å gjøre med oppnåelsen av siddhis – dvs paranormale evner som telepati m.m. Kretsen er knyttet til en høyere form for selvbevissthet: at det neurologiske kretsløpet blir bevisst seg selv. Kretsen kan stimuleres direkte med psykedelika som meskalin og psilocybin – samt avanserte former for yoga og okkult virke – og i mindre og indirekte grad, avhengig av individets konstitusjon: gjennom psykologiske metoder som eksempelvis kognitiv adferdsterapi. Poenget er at det inntrer en tilstand hvor bevissthetsgrunnlaget for en periode blir hyperplastisk og hyperelastisk, slik at selv inngrodde impregneringer fra tidlig barndom på et øyeblikk kan elimineres. De fleste mennesker består nemlig av et amalgam av sementerte personlighets- og adferdstrekk etter hvert som de nevrologiske kretsløpene har blitt aktivisert fra barndom til ungdom – og resten av livet tilbringes som en slags programmert gjentakelse til døden endelig trekker ut kontakten. Men den sjette kretsen er altså nøkkelen til å avinstallere gamle programmer og til å installere nye programmer.
Den syvende kretsen – den nevrogenetiske – omhandler evolusjonær og genetisk bevissthet knyttet til interaksjonen mellom DNA og det nevrologiske potensialet for menneskets bevisste erfaring – i fortid, nåtid og fremtid. Det er en form for bevissthet som gjerne dreies rundt erfaringer om tidligere liv, reinkarnasjon og oppnåelsen av udødelighet – da den knytter bevisstheten an til den genetiske elven som flyter ned gjennom generasjonene fra forfedrene til nået – og videre inn i framtiden hvor man selv blir en forfader for kommende generasjoner. Kort forklart er dette en avansert form for bevissthet hvor grunnkodene for vår eksistens (DNA) blir bevisstgjort – dvs de parameterne som de facto determinerer grensene for all vår erfaring og alt vårt potensial. Kan stimuleres med avanserte former for yoga, samt psykedelika som LSD, psilocybin, meskalin etc. Her hintes det også til hemmelige og komplekse former for tantrisk praksis, hvor en i sanntid manipulasjon av DNA blir muliggjort, slik at radikale og ekstreme former for transmutasjon blir tilgjengelig – dvs en form for avansert okkult bioteknologi eller nevrogenetisk alkymi.
Den åttende kretsen – den psykoatomiske – dreier seg rundt fenomener som kvantebevissthet og nonlokal bevisst tilstedeværelse: dvs erfaring av og behandling av informasjon hinsides den sedvanlige romtidsbevisstheten. Dette inkluderer hva de østlige tradisjonene omtaler som opplysning, samt separasjon av kropp og bevissthet i astralprojeksjon, ut-av-kroppen opplevelser, interaksjon med transkausale entiteter osv. Den psykoatomiske kretsen kan stimuleres med avanserte yogiske teknikker (kundalini-yoga), ekstreme sjokktilstander og psykedeliske droger ala DMT eller risikofylte høye doser av f.eks ketamin og LSD.
Disse fire siste kretsene representerer altså i følge Leary – for å bruke et uttrykk fra P.D. Ouspensky – menneskets mulige evolusjon, både som individ og som art. Merk også viktigheten av at de fire lavere kretsene er aktivisert på en tilfredsstillende måte for at aktiviseringen av de fire høyere skal kunne integreres konstruktivt.
Den psykedeliske doktoren oppdaget imidlertid at alle planer om utforskning verdensrommet og storstilte yver om konstruksjonen av avanserte romskip i praksis viste seg å være helt umulige under dagens samfunnsordning. Leary identifiserte kan hende et aspekt av problemet: at størstedelen av menneskeheten var fanget av sine egne dysfunksjonelt programmerte terra-kretser.
*
Neste: Homo Sapiens Invictus - Exoterra 1
*
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar